soseductive

Du er så vakker og hvit… ren.. Du kommer dalende ned fra intet, og smyger deg inn i mitt hjerte, inn i kroppen min. Først kjenner jeg at jeg har lenget etter deg og at dine kalde kjærtegn gjør godt. Jeg har savnet deg. Du har vært borte så lenge. Plutselig er du her igjen… Jeg har ventet deg. For en stund gir du meg glede, jeg er ikke kald rundt deg, for jeg har kledd meg godt. Jeg lar deg stryke meg på kinnet, jeg smiler. Det føles godt, selv om det er et kaldgufs over det hele. Jeg bryr meg ikke! For nå er du her. Vi leker sammen, ler, jeg lar deg holde rundt hele meg. Men jeg er som sagt godt kledd, så jeg fryser ikke når jeg lar armene dine omfavne deg. Ditt kalde blikk flørter med meg. Jeg blir revet med, klarer ikke motså deg, nå er jeg din. Vi har det så morsomt! For en stund kan vi holde på slik. Men alt er opp til deg… Det er ikke alltid du kommer til meg. Mange ganger blir du bare borte.. Lenge…. Da lengter jeg etter deg. Jeg vet jo at du før eller siden kommer tilbake. Noen ganger når du er her, er du sint. Da stormer det vilt rundt deg og du sprer din kulde over alt. Bitende sprengende kulde. Snøstorm… Da leter jeg etter den virkelige deg. Jeg vet du er der inne i stormen! Men jeg må beskytte meg. Så jeg gjør alt jeg kan for å varme meg, for det nytter ikke lengre med varme klær. Du har smøget deg inn i marg og bein hos meg. Jeg kjenner kulden din i hele kroppen min. Det verker som besatt! Jeg vil ikke fryse! Heldigvis er du ikke så lenge her om gangen. Så når du er borte pleier jeg mine frostskader etter deg. Sakte men sikkert tiner jeg opp og blir varm igjen. Jeg føler meg bedre, sterkere, varmere. Klærne beskytter meg. Men jeg vet du kommer dalende tilbake til meg, fra intet. Da er det ingenting jeg kan gjøre, annet enn å forsøke å holde meg varm mens vi leker sammen, atter en gang. For du er der, kommer alltid til å være der. Kommer alltid tilbake, drar fra meg igjen… Med jevne mellomrom.  Kjære, Kong Vinter… Jeg vil ikke fryse mer. Hvorfor kan du ikke smelte slik at jeg ikke lengre trenger å vokte over dine isende kjærtegn, som sakte men sikkert etterlater store isklumper i meg som verker. Hvorfor kan ikke is og ild være ett….