Venter…
29 mars 2010 by soseductive
Dagene har gått. En hel iskald tid er snart over, og jeg har tatt mitt farvel med Kong Vinter. Neste gang han kommer, blir det ikke like ille, det vil ikke gjøre vondt lengre, og heller ikke så kaldt. Nå venter jeg på noe nytt. En frisk vårbris som kysser mitt kinn og som gir håp. En leken sommervind som gir meg ekstra glede og som får meg til å glemme det som hadde gitt meg så mye kulde. En varme jeg aldri før har kjent… Den er på vei. Jeg føler at noe skjer, jeg blir lettere til sinns. Venter på deg, for jeg vet at du kommer snart. Du er solen som smelter det siste av Kong Vinters kulde.
Men denne gangen er det noe spesielt over deg, noe nytt. Kanskje jeg ikke kjenner eg slik som jeg gjorde sist du var her. Kanskje jeg oppdager hvem du egentlig er. Kanskje blir dette den sommervarmen jeg har lengtet etter så lenge. Jeg lukker mine øyne og tenker på deg med et smil. Jeg venter på deg… Du som gir meg varme både innvendig og utvendig. Denne gangen blir det annerledes… Jeg venter på varmen, men også på regnet som vil komme. Da vil jeg la regnet vaske bort mine bekymringer og redsler, det regnet som helbreder. Det er noe nytt i gjære. Denne gangen skal jeg bare nyte av alt det gode du vil gi meg, og jeg er klar for å møte deg med et smil. En hver vår og sommer er forskjellig, år etter år. Noen ganger klarte jeg ikke være glad for at du kom, for jeg så ikke hvem du var. Jeg forsto ikke at jeg måtte være åpen for deg, at jeg måtte la dine solstråler få komme inn i mitt hjerte. Jeg var lukket… Nå bare venter jeg. Venter på den ekte varmen, og nye eventyr med deg, eventyr som vil vare, en ny start. Hvor ferden går vet jeg ikke, men jeg har tillit til deg. Du vet hvor jeg skal. Denne gangen skal jeg blomstre og få alle rundt meg også til å blomstre. Vonde minner forsvinner mens dine solstråler kiler meg slik at jeg må le. Jeg skal ligge i gresset med lukkede øyne, jeg skal slippe deg inn, gi meg hen til deg. Da er endelig ventetiden over.