Styrken…
17 august 2010 by soseductive
En kapittel av mitt liv er nå endelig over, stolt reiser jeg meg opp fra asken og er klar for en ny start. Tårnet har kollapset, alt det vonde forsvinner mer og mer, jeg går videre. Jeg var svært langt inne i den mørke skogen. Kunne ikke finne veien hjem… Jeg lette og lette, møtte på mange onde skapninger på min vei. Jeg sloss mot demoner, jeg var livredd. Livredd for aldri å komme meg ut av dypet i skogen. Tiden der inne lærte meg svært mye om meg selv og om mitt liv. Jeg skal endre på en del nå. Jeg ser bedre…
Jeg har klandret andre for å være slemme mot meg, men det har egentlig vært JEG som har vært slem mot meg selv som har godtatt alt. En som behandler deg dårlig flere ganger, kommer aldri til og endre seg. Men nå, endelig, føler jeg meg mer fri enn noensinne! Jeg legger planer for hvordan mitt liv skal være, og hvordan jeg skal leve det. Kjenner eventyrlysten boble i meg, jeg vil ut av skallet mitt, ut fra min lille trygge firkantete tilværelse. Jeg har funnet min styrke! Jeg har ro i sjelen, det er svært lenge siden sist. Jeg jakter ikke mere… Føler ikke desperasjon eller at tiden går i fra meg. Ikke nå… Styrken er kommet, den har jeg ventet på. Hvis jeg snur meg nå, så ka jeg se på alt det vonde jeg har opplevd. Men istedet for å bli lei meg og redd, så takker jeg for det. For det har gitt meg mye erfaring. Jeg vet at jeg aldri er alene, jeg har mine som aldri forlater meg. Jeg er heldig…
Mine største interesser skal dyrkes, jeg skal lære så mye mer. Finne mine evner og bruke dem. For alt her i verden, håper jeg at min fremtid ser lysere ut nå. Mulighetene mine er så mange, og jeg kan gjøre alt jeg vil. Kan hende jeg flytter til en større by? Hvem vet…
Jeg ønsker alle og alt rundt meg bare godt, vil ikke sende ut mer negativ energi. Hater ingen, bærer ikke nag til noen. Min fortid er tilgitt, jeg er tilgitt. Tusen takk for alle de rike erfaringene jeg fikk. Nå kommer nye hindre og vonde opplevelser jeg må takle, men jeg skal takle dem bedre. Sumpen hos de ekle demonene er blitt til en vakker eng, og slik skal et forbli. De har ingen makt over meg mer. Nå er det jeg som ler av dem. For styrken har kommet, jeg er våken, jeg ser…
hei mette!nå har ingrid og jeg lest bloggen din.du er fantastisk flink å skrive og utrykke deg!vi er gla i deg.stor klem fra tantene dine!