soseductive

Som lyn fra klar himmel, uten forvarsel, er savnet der igjen. Savnet etter en som jeg aldri har truffet, som jeg aldri har kjent, som jeg ikke vet hvem er. Jeg ser deg i mine drømmer, men klarer ikke se ditt ansikt tydelig, bare en vag skygge. Ei vet jeg heller om du er virkelig eller om du kun eksisterer i min fantasi, i mitt håp. I min fantasi er du den jeg skal dele resten av mitt liv med. Men tvilen min er blitt sterkere med årene. Jeg har gitt opp håpet om å noen gang få møte deg. Av og til har finner jeg noen jeg forsøker å erstatte deg med men som ikke gir meg noe langvarig glede. Lykkerusen jeg føler da er falsk, det vet jeg. Men jeg lengter så at jeg kan ikke la være. Så ender det hele opp i smerte og usikkerhet. Jeg vet ikke hvor jeg står, og ikke hvor jeg går. Jeg føler at jeg har ventet et helt liv på deg. Andre rundt meg har funnet sin, lykken gløder i deres øyne, livene deres er komplett.

Jeg står alene, forsøker og holde meg sterk og oppegående. Men inni meg er savnet så dypt at jeg ikke klarer å tenke på noe annet. Aldri har jeg vært komplett lykkelig med noen, ingen har sett på meg med dyp kjærlighet, ingen har gitt meg det jeg virkelig har lett etter. Jeg har gitt og gitt, og fått svært lite tilbake. De få som har sluppet inn til meg, har satt sine spor i sjelen min på en vond måte. Men de har også gått videre og funnet sann lykke med sine nye utkårede. Vi var aldri ment for hverandre. Man skal gi og få, ikke bare ta. En stund var jeg utmattet, deprimert. Men tiden går og leger mine sår. På min vei gjennom livet har jeg møtt på noen som vil meg sin kjærlighet men som jeg ikke klarer å gjengjelde. Uansett hvor mye jeg ønsker det, så får jeg ikke til. Jeg håper det er noe bedre for dem der ute, det er det eneste jeg kan ønske for dem.

Jeg har et godt liv, jeg har mange gode mennesker rundt meg som holder motet mitt oppe. Så om det skulle bli slik, at vi bare skal møtes i mine drømmer, så er det greit for meg. Det er bedre enn ingenting. Jeg føler meg så ensom, men når jeg drømmer, er du der. Jeg kan fortsette mitt liv som det er nå, jeg er ikke alene. Bare alene uten deg… Kjærligheten er ikke for alle, og det er godt mulig den ikke er for meg heller. Da må jeg godta det, for jeg har så mange andre ting jeg setter pris på. Hva min livsoppgave er, har jeg ikke funnet ut av enda. Men når jeg vet hva den er, kan det hende roen senker seg for godt i mitt hjerte og savnet etter deg forsvinner. Bare hold rundt meg i mine drømmer…