soseductive

Fine omgivelser, pene ting, godt med plass og nyoppusset. Slik er hjemmet mitt. Hjemmekoselig har jeg fått det, ny sofa, nye gardiner. Jeg titter meg rundt i min egen leilighet, og jeg tenker at det er jo veldig trivelig her. Jeg har fått det fint.

Klokka på veggen tikker sine sakkmodige slag, ute blåser høststormen. Blader flyr rundt i virvler av trærne, jeg kan både se og høre det, selv om det er mørkt. Jeg har tent flere stearinlys, det er lunt og varmt men likevel så kaldt. Jeg trives ikke her… Føles ikke som om jeg er kommet hjem. Dette er ikke mitt hjem! Jeg føler det i kroppen min hver dag. Det er noe her som suger ut all min kraft og energi, jeg er ikke meg selv. Kald trekk fra vinduene får meg til å fryse til enhver tid, føles som om vinden og kulde er i stua mi. Jeg liker ikke vind… Har alltid vært redd den, redd den skulle komme inn og ta meg.

Jeg trår stille over gulvet i frykt for å høres, jeg vet at dette huset bærer mye lyd, jeg vil ikke at noen skal høre mine skritt. Jeg er et nattmenneske, liker å være oppe om natten, men jeg må være stille. Når kattene mine løper vilt over gulv og møbler, blir jeg nervøs. Jeg er klar over at det høres svært godt. Jeg vet det ikke gjør noe, likevel blir skuldrene mine dratt opp til ørene, jeg anspenner meg veldig.

Men det er heller ikke derfor jeg ikke trives. Jeg klarer ikke sette fingeren på det, det bare ikke mitt hjem. Jeg låner det bare, til noen andre kan ta over dette redet og kalle det sitt hjem. Jeg  håper de kommer til å trives godt her da, det unner jeg dem. Hvor skal jeg dra da? Hvor er mitt hjem? Jeg leter og leter… Tenker at det må jo ligge i en annen by, eller kanskje til og med i et annet land? Eller er det her?

Det sies at hjemmet er hvor ditt hjerte er, der du føler en tilhørighet og trygghet, en ro. Ingenting av dette føler jeg for denne boligen jeg bor i nå. Klokka på veggen tikker, minner meg om at tiden går fort, altfor fort, og jeg vet ikke veien hjem. Inntil jeg finner det, ommøblerer jeg stadig på mine ting, trenger hele tiden fornyelse. Blir fornøyd for en liten stund, men så må jeg gjøre det på nytt. Ofte må jeg ‘rense’ leiligheten min, tror og håper at det skal virke. Jeg går rundt i alle rom med en salviebunt og renser, røyklegger hele min midlertidige bopel. Kanskje det virker, kanskje ikke. Jeg er bare nødt til å tro det, ellers blir jeg urolig. Kjære hjem, hvor er du? Jeg kommer ikke til å gi opp letingen etter deg, og jeg vet når jeg har funnet deg, for det er der hvor mitt hjerte er.