soseductive

Jeg blir kritisert, gjort narr av, mobbet, utfrosset. Jeg hører ikke til verken her eller der, jeg er ikke velkommen. Jeg er for stygg, for feit, for rar, for dum. Ja, for alt egentlig! Det er ikke mennesker som sier dette til meg, det er mine egne tanker og selvbilde. Min usikkerhet på meg selv. Jeg er blitt en mester i å dømme meg selv, straffe meg selv, jeg er rett og slett ondskapsfull mot min eksistens. Jeg drives av tanker og bekymringer, og mye av det er ikke virkelig en gang. Det har vært slik så lenge jeg kan huske, det er en del av min hverdag. Når jeg legger meg og når jeg våkner, og i mine drømmer. Vonde tanker som svir.

Nå har jeg fått nok! Jeg vil ikke ha det slik mer. Så nå skal alle vonde og negative tanker vendes,  vendes til det gode. Jeg starter nå ved og si at jeg er bra nok. Jeg er langt fra perfekt, men vis meg den personen som er det. Jeg er muligens ikke vakker og ingen modell, men jeg er et normalt menneske som har så mye og glede seg over her i livet. Jeg skal slutte å forakte kroppen min, for hvis ingen vil ha meg pga den, så er det ikke meg de vil ha. Jeg tør og si at jeg er god, jeg ønsker ingen noe vondt, jeg blir fort glad i folk, jeg er en omsorgsfull person. Det neste jeg skal si er at jeg er ingen egoist selv om jeg krever respekt fra andre. For jeg respekterer dem. Iblant kan jeg være naiv, men det er fordi jeg ikke ser det negative i andre, jeg ser det gode først. Jeg brenner meg ofte ved og være slik, men bedre det enn å dømme først.

I dag snur jeg alle mine negative tanker, både om meg selv og om andre. Jeg skal smile når jeg ser meg i speilet, si at jeg er pen og at kroppen  min er fin. Jeg skal tørre og prøve istedet for å la være, i frykt for å feile. Jeg skal si til meg selv at jeg er verdifull, jeg er bra nok. Janteloven kaster jeg på havet, den finnes ikke mere. Jeg er ikke feit, jeg har former, noe å ta i. Det er en del av meg. Istedet for å si at jeg ikke kan, så vil jeg i alle fall forsøke. Man lærer av alt. Istedet for å si at mine drømmer er dumme, så vil jeg heller gi dem en mulighet, se hva jeg kan gjøre for å oppnå dem, ikke tenke på begrensningene. Kanskje jeg kan oppfylle noen av dem? Som ordtaket sier: ingen kan alt, men alle kan noe.

Jeg skal ikke dømme andre  før jeg vet fakta, alt har en årsak. I dag skal jeg være positiv, jeg skal tenke fremover, gi alle en sjanse, inkludert meg selv. Jeg er min egen verste kritiker. Fy, så stygg jeg kan være mot meg selv! Jeg burde skamme meg! Ville jeg tenkt slik om mine nærmeste?

Når jeg skriver dette, er det ikke bare for min egen del, men for alle dere som leser dette. Jeg vil at vi skal fokusere på alt det gode vi har i livet, fremfor det som er vondt og vanskelig. Alle har sin ballast, men alle kan komme videre. Det er ikke lett og snu de negative tankene som slår ned som lyn fra klar himmel i hodene våre, men det er mulig. Snu den vonde tanken til noe godt, til noe som gleder deg. Eller andre. Jeg skal gjøre dette i dag, og så lenge jeg klarer. Smil til deg selv i speilet, si at du er vakker, sterk og modig. Vi er alle verdifulle, vi har alle en stor betydning, og ikke minst – vi er ikke alene.

De vonde tankene vender om, og de gode befrir meg fra dem…..