soseductive

Tusenvis av tanker flyr gjennom hodet mitt som en stor virvelvind. Til tider gjør de meg søvnløs, andre ganger fører de meg i en lang og spennende drøm, da vil jeg bare fortsette og sove, fortsette og drømme. Jeg burde lest så mange bøker for å forstå betydningen av drømmene. Jeg leter etter oppskrifter på hvordan man skal leve livet, hvordan man takler motgang og medgang. Jeg søker etter noen som kan vise meg hvilken vei jeg skal gå, en slags mentor og læremester. Hvor skal jeg begynne? Kanskje jeg skulle reist langt vekk, møtt andre mennesker, studert fremmede kulturer. Kanskje jeg hadde forstått meningen med livet litt bedre da? Forstått hvorfor akkurat jeg eksisterer, hva min livsoppgave er? Det er så mye jeg lurer på og så mye jeg vil gjøre, men det er like mange begrensninger som spørsmål. Det er ikke bare og stikke av fra den vanlige hverdag. Eller?

Jeg er et følsomt menneske, litt for følsom vil jeg si. Jeg blir lett rørt, kan gråte som en foss hvis motgangen blir for stor for meg. Det er ikke vanskelig og såre meg, men jeg kommer meg videre til slutt. Jeg er redd for å skuffe andre, jeg vil så gjerne strekke til, være en prefekt venn  eller familiemedlem for alle mine. Men det er ikke alltid jeg klarer det. Av og til føles det som om jeg bærer hele verdens sorger på mine skuldre. Da kryper jeg inn i min hule slik at ingen kan se at jeg har det vondt. Da må jeg bare gjemme meg for en liten stund. Men så kommer jeg ut igjen med hodet hevet og jeg er klar til og øse kjærlighet og glede rundt meg.

Nå mens jeg sitter her og skriver, tenker jeg på alt jeg skulle fått sagt, men det stopper opp. Forfattere kaller det skrivesperre. Jeg vil så gjerne skrive om lengselen jeg føler, eller om de små og store gleder i livet som løfter meg opp til himmels. Mennesker som betyr så mye for meg…  Men jeg er tom for ord. Jeg er inne i en periode hvor jeg bare observerer alt som skjer rundt meg, tar til meg det negative og det positive og lar det synke inn. Jeg står fast, men samtidig vet jeg at jeg lærer noe av dette også. Jeg kjenner styrken bygge seg opp inni meg, jeg tåler mer. Men jeg har så mange drømmer jeg vil leve ut. Jeg leter etter kurs og skoler som kan hjelpe meg med og nå mine mål. Dyretolk er noe jeg har lyst til å bli, eller medium. Jeg ønsker og hjelpe både mennesker og dyr, men vet ikke hvor jeg skal starte, eller om det i det hele tatt er mulig.

Det er en hel verden der ute som jeg har lyst til og oppleve, så jeg leter videre etter livets harmoni. Men har jeg ro i hjertet, så har jeg ro i sjelen, og da er alt mulig.