soseductive

Oj, oj og atter oj.. Nå har jeg visst skrevet det, sort på hvitt. En rotekopp. Det er meg det gjelder, jeg er en skikkelig rotekopp! Jeg har alltid vært det, og hvorfor aner jeg ikke. Kanskje jeg mangler det ryddige genet? Uansett, det er ekte, usensurert og det er meg, dette er min historie:

Et slikt skilt skulle jeg hatt utenfor rommet mitt da jeg vokste opp. For der var det kaoset som regjerte, med meg som den delvis regjerende dronningen. Stakkars mamma som prøvde alt hun kunne for å få meg til å rydde. Det var inndragelse av ukelønn og godteri hvis jeg ikke fikk skikk på rotet. Jeg hylte av sinne, for jeg syntes ikke det var noe morsomt og rydde. Halvhjertet gikk jeg i gang med kampen mot kaoset, men det endte som regel i alle slags skuffer og skap, eller under et pledd. Med årene forbedret jeg meg, litt. Kanskje fordi jeg fikk større plass til å gjemme nips og dingsbumser på.

På dette tidspunktet er jeg 31 år (oops, holdt på å taste 21;) Man skulle tro at man modnes med alderen, at man automatisk blir ryddig som voksen. Men når jeg skal rydde i mitt søte lille hjem føler jeg at jeg skal i gang med en slagmark. På med rustningen!

Billedlig sagt altså. Jeg er jo ikke noe hest, i så fall en gammel gamp med dårlig rygg og dårlig kondis. Neida, nå går jeg i gang. Kjøkkenet først, samtidig som jeg skal ta badet, men hva med soverommet? Jeg tar litt her og litt der jeg. Men så blir jeg lei, og irritert. Umotivert.. Setter meg i sofaen og oppdaterer facebook. Ser litt på tv og koser med kattene. Tida går, rotekopptankene mine sier at jeg ikke trenger å gjøre alt på en gang. Kan ta det i morgen. Eller neste uke. Så utrolig smarte tanker!

Pokker heller, det kan da ikke se slik ut. Soverommet kan jeg ta en annen gang, det er jo ingen andre enn meg som sover der, pluss pelsdottene da såklart. Og hybelelefantene? Det får meg til å huske på en kommentar jeg fikk fra en ung herremann jeg hadde med meg hjem etter en litt fuktig tur på byen:  ‘Har du det alltid så rotete på soverommet ditt??’ Ææææhh, nei selvsagt ikke, sa jeg. Jeg er jo jente! Jenter har det alltid ryddig på rommene sine. Det var bare jeg som hadde stresset litt med å finne ut hva jeg skulle ha på meg før festen. Helt sant! Alle klærne måtte jo ut av skapet da. (Må innrømme at jeg ble litt brydd, så nå prøver jeg å ha det sånn passe ryddig der inne, før jeg går på byen. Sånn i tilfelle noen kommer på besøk. Man vet jo aldri!)

Jeg har gått i gang med ryddingen som en fabelaktig soldat. Støvsugd nesten overalt, satt på oppvaskmaskinen og vasket klær. Oppdaterer facebook igjen. Ser litt mer på tv. F**n så tung den rævva ble da! Er ikke bare bare å komme seg opp på den høye hesten igjen nå. Jaja, kan ta mer i morgen, eller i kveld. Jeg husker i den tiden jeg hadde samboer, da var jeg (tro det eller ei!) flinkere til å holde det ryddig. Det  var koselig å vaske gulv, støvsuge, tenne romantiske lys for min kjære før han kom hjem fra jobb. Jeg lagde faktisk ganske god middag og må jeg si. Men det blir annerledes når man er alene, for da er det kun meg selv og ta vare på i hjemmet. Joda, jeg vet godt hva de sier: et ryddig hjem=et ryddig hode. Eller var det omvendt? Uansett, jeg skjønner hva de mener.

Lurer på om jeg noen gang blir et godt ‘kjærringemne’. Om jeg blir en skikkelig ‘manisk’ husmor med støv på hjernen fordi jeg er redd mine avkom skal få allergi. Det kan godt hende jeg blir flinkere til å holde hjemmet mer strøkent, det tror jeg faktisk. Men det blir nok delvis fordi min kjære bedre halvdel har bedt  meg om å kaste mye av nipset mitt. Blir straks lettere da. (Bare ikke dragefigurene går!) Og nå er det faktisk ikke så ille her lengre. Jeg har ryddet bort det verste rotet, vasket av bord og benker. ‘Var jeg flink nå?’ spør jeg de sovende kattene mine. De myser opp mot meg, trøtte og sløve. Ikke mye hjelp å få fra dem. Jeg smiler, setter på litt kaffe, synger surt på et eller annet for full hals, tømmer mat i matskålene til pelsdottene. Tenner røkelse og lys. Jo, nå er det absolutt levelig her. Ikke perfekt, men koselig nok for meg. Jeg vinner igjen!