soseductive

I skrivende stund sitter jeg i egne tanker, drømmer og drømmer meg bort. Det er så mye jeg ønsker meg, så mye jeg vil gjøre. Liker ikke det livet jeg lever nå, det er så innmari kjedelig, så bortkastet. Det må vel finnes noe jeg kan gjøre for andre? Hvorfor kan  ikke jeg ‘make a difference’ jeg også? Jeg leter på nettet etter steder jeg kan dra til, kanskje jeg kan prøve meg på frivillighetsarbeid en plass hvor jeg behøves?

Jeg vet ikke hvor jeg kan henvende meg eller hvor jeg skal lete. Ikke vet jeg om jeg har råd til noe sånt heller. Men jeg drømmer om å kunne reise til andre land, varmere strøk. Jeg vil hjelpe dyr og mennesker og få oppleve andres kulturer. Jeg søker spenning og eventyr. Jeg vet ikke helt hvem jeg er eller hva min misjon i livet er. Så nå leter jeg. Leter etter meningen med livet. Hvorfor er akkurat jeg født inn i denne verden hvis jeg ikke skal kunne brukes til noe? Har jeg i det hele tatt noe å bidra med? Jeg spør meg selv om dette gang på gang. Jeg vet bare at jeg må vekk for en liten stund.

Jeg elsker dyr, vil så gjerne hjelpe dyr i nød. Hater å se både dyr og mennesker lide. Jeg har ingen penger jeg kan donere bort, men jeg har meg selv. Hvis jeg kommer meg til et sted hvor jeg kan hjelpe til, så vet jeg at det kommer til å gi både sorger og gleder, men det er nå jeg må satse. Ingenting holder meg tilbake her egentlig, det er bare jeg som kan bestemme hva jeg skal, og håpe på at jeg blir ledet på riktig vei. Mange erfaringer venter på meg der ute. Jeg er lei av å sitte hjemme hele tiden og bare dagdrømme. Men jeg trenger noen som kan hjelpe meg dit jeg eventuelt skal, noen som kan veilede meg og gi meg gode råd. Jeg kan ikke sitte på vent her, vente på at ‘mannen i mitt liv’ skal ringe på døra og si: Honey, I’m home! Det er så  mye mer der ute.

Hvis jeg, lille meg, kan gjøre en forskjell for noen, så er det mitt største ønske. Boblen sprekker, jeg kommer ut, våkner opp av min eviglange vinterdvale. Nå er jeg klar. Her kommer jeg! Mette to the rescue..