soseductive

En herlig tid er i vente. Sommer, sol og varme, grilling og utepils. Halvnakne glade mennesker hvor du enn går. Ubeskrivelig deilig! På treningsstudioer finner du trillioner desperate hannkjønn og hunnkjønn som kjører seg selv hardt for å få strammest kropp.  Ekte mannfolk som pumper jern mens de ser seg selv i speilet og tenker; Fyyyy flate, litt mer muskler nå og 300 timer i solariet blir jeg digg ‘ass! Jentene løper på tredemølla som om de har Fanden selv i hælene, etterfulgt av bodypumpspinningyogazumbapumba. Nå høres jeg veldig negativ ut, og jeg er vel det på en måte. Men det er bare det at jeg blir så sabla misunnelig på at de orker! De blir så fine så, til sommeren, når de skal sprade rundt i mini bikini sammen med de pumpa og ferdigsolte frierne løpende etter seg. Neida, jeg unner dem for all del deres lønn for strevet. Skulle gjerne blitt smittet av den derre hardtreningsbasillen.

Jeg for min del danser mine få timer magedans i uka, og føler der og da at jeg har gjort en god jobb med å ‘figurshape’ kroppen min. Har til og med kastet meg på den superpopulære  lavkarbodietten. Eller, jeg tror jeg har det. Men jeg er så flink til å ta feil av matvarer som inneholder mye karbo kontra lite. Jeg ser mest på prisen, jeg. Kan ikke kjøpe så mye sunn mat så dyrt som det er, for da blir det jo lite mat i kattenes matskål. De er ikke på noe diett. Joda, jeg spiser sunt men jeg synes ikke jeg blir såpass slank at jeg fortjener omtale i et ukeblad for min innsats. Men det er jo så latterlig enkelt og finne bikiniformen. Do this, do that, gjør mer av det og mindre av det andre. Puh, jeg kjenner jeg blir svett av alle gode råd som man leser om flere ganger for dag. Bli slank i en fei, kom i form til sommerferien,tenk deg slank, gå deg slank, la andre tenke deg slank. Bla, bla, bla… Damene i ukebladene står der med et stooort glis rundt munnen, og viser frem sine gamle bukser som er blitt 20 nummer for store nå. Se så flinke vi er! ‘Jauda gauda, dere er helt rå’. Tenker jeg, og kjenner på syndens følelse; sjalusi.

Skulle ønske man ble slank av alle de merksnodige og titusenvise tankene som surrer med stor S rundt omkring i hodet hvert sekund. For der er det stor aktivitet! Jeg blir jo skikkelig sliten av det for crying out loud. Panikken griper tak i meg, hjertet hamrer i hundre og helsike. Tenk om jeg ikke blir noen kilo lettere til sommeren? Hvor i all verden skal jeg gjøre av meg da? Kanskje jeg må dra til en øde øy for tjukkaser. Forbudt for Paradise Hotel-kropper og det som følger med der. Alt jeg vil er at folk skal slutte å dømme meg, peke på meg og le av kroppsfasongen min, høyden og mini-mini airbagsene mine. Si stygge ting bak min rygg. Men vent nå litt! Gjør de det? Eller er det bare i min fantasi? Har jeg så stor betydning for alle andre at de går rundt og tenker på meg og mitt utseende konstant? Nå høres jeg bare kjepphøy ut, for jeg tror da mennesker har mer enn nok med og tenke på seg selv og sitt enn om meg og mitt.

Konklusjonen blir vel da at jeg godt kan nyte en varm og solfyllt sommerdag uansett om jeg har valker og cellulitter eller ei. Det er min opplevelse, min tid som jeg skal nyte med venner og familie rundt meg. Ingen vits å sitte der med nutriletten i hånda og være sur av sult. Jeg er sint på meg selv på grunn av alle de stygge tankene jeg tenker om meg. Jeg har ikke sovet i natt fordi JEG har sprunget rundt i hodet mitt som en stukket gris med 8 bein og tenkt på hvordan jeg skal gå raskest mulig ned i vekt ASAP. Jeg vet jo hva som må til, og jeg arbeider med saken. Jeg skal ikke tenke meg slank, men tenke meg glad-i-meg-selv-uansett-hvordan-kroppen-min-ser-ut. Livet skal nytes, det er så mye annet man burde bekymre seg for. I juni skal jeg  gå på cubus uansett og kjøpe bikini, om det blir i str s eller l. Må jo feire at det blir noen måneder uten snømåking og kulde.  Jeg gleder meg bare til sommeren, jeg!