Håp i hengende snøre..?
25 mai 2011 by soseductive
Min snille og kjære mamma pleier å si til meg at det er håp i hengende snøre. Det har hun nok rett i. I dette tilfellet har jeg krysset både fingre og tær. Ønsket så hardt, bedd til det som bes til, tenkt positive tanker og alt det der. Enkelte personer som jeg forteller min drøm, mitt håp til, ser på meg med det blikket. ‘Er det noe å satse på da? Får du noe jobb av det? Du burde kanskje prøvd noe annet.’ Men jeg vil ikke prøve noe annet. Jeg har denne drømmen, og jeg vil at den skal oppfylles. Den er ikke umulig. Jeg har skrevet et brev til NAV hvor jeg forklarer dem min situasjon og hvor mye jeg ønsker å få denne utdannelsen. Jeg har lagt ved brosjyre og prisliste, og jeg får hjelp av skoleeieren hvis jeg trenger at hun snakker med dem. Dette skal jeg bli! Jeg har bestemt meg! Jeg er ikke et typisk a4 menneske som vil sitte på et kontor eller bak en kasse på rema fra 8-4 hver dag. Det gir meg ingenting. Jeg vet at jeg ikke vil det.
Jeg vil lytte til dyrenes stemme, lytte til deres tanker. Hjelpe dem og deres eiere til å kommunisere på en annen måte som begge parter kan forstå. Alle dyr har sjel, jeg vet. Andre kan kalle meg dum eller rar som sier dette, men jeg bryr meg faktisk overhodet ikke om de negative holdningene der. Jeg vet hva jeg vil. Har alltid drømt om å bli noe utenom det ‘vanlige’, helt siden jeg var liten. Noen kaller det for ‘det overnaturlige’. Men nå i dag blir ikke det riktig. Det er vi som får det til å bli det fordi vi ikke forstår. Jeg synes det er spennende å lære alternative ting. Spøkelser var og er en av mine store interesser, alt som har med ‘det overnaturlige å gjøre, trollbinder meg. Nå har jeg funnet min vei. Jeg sier det høyt nå, jeg vil bli dyretolk! Jeg skjemmes ikke over å si det, selv om noen kanskje vil reagere med skjeve blikk eller fordømmelse. Det får bli deres sak. Alle har en drøm, et ønske om å bli noe fantastisk, noe de vil elske å jobbe med. Jeg følger bare min drøm, og jeg kan ikke vente med å komme i gang. Så jeg håper og håper, jeg får støtte til å kunne gå den skolen nå. For det er alltid håp i hengende snøre….