soseductive

Så skjedde det da, det som jeg bare har sett på film. Som jeg aldri trodde ville skje i vårt lille trygge land. En norsk mann går fullstendig amok og dreper et hundretalls med mennesker, og vi fatter ikke hvorfor. jeg er sint, sjokkert, redd. Var det flere med på denne planen? Kan vi føle oss trygge uansett hvor vi befinner oss?

For en stund siden så jeg en japansk film om en gruppe mennesker som ble skysset til en øy hvor de måtte drepe hverandre for å overleve. Da tenkte jeg at denne filmen var dårlig og urealistisk. Hvorfor skulle man skyte hverandre? Det er ikke hverdagskost for oss nordmenn. Vi hører om tragedier hele tiden, ser på nyhetene hvor mange mennesker som utsettes for terrorisme og drap. Men skjønner vi? Jeg må være ærlig og inrømme at jeg ikke forsto det før. Fordi det ikke skjedde slike ting i vårt land. Det var ‘bare’ i såkalte U-land.  Nå sitter vi en hel nasjon her, med en uendelig sorg og mange spørsmål. Hvorfor?!

Jeg er så glad for at ingen av mine ble såret eller drept, men samtidig gjør det ufattelig vondt å tenke på de som har mistet noen, eller som ble denne grusomme mannes ofre. Jeg vet at alle ønsker hevn over han som gjorde dette. Hadde jeg fått bestemt, skulle vi steinet ham til døde. En sakte og vond død. Men vi som sitter her som vanlige mennesker, pårørende eller ikke, har ingen makt. Vi må bare håpe at rettferdigheten seirer til slutt og at vi som et helt land vil stå sterkere sammen etter dette.

For min egen del tror jeg på karma. Det du gjør mot andre, får du igjen senere på et eller annet vis. Så jeg kan ikke forstå annet enn at denne mannen, og hans tilhengere, får sin straff før eller senere. For min egen del må jeg tro det. Føles mye tryggere da. Alt som skjer har en mening, selv om det er så grusomt at man ikke finner ord. Takk, Gud, for at jeg er i sikkerhet her jeg befinner meg, i mitt hjem, og at alle mine er trygge. Vi står sterkere sammen enn noen sinne i Norge, beskytter hverandre, tar hånd om hverandre. Av dette har jeg lært enda mer, aldri ta en dag for gitt. Vi vet aldri når den ender. De små tingene i livet betyr faktisk noe, husk det. Et kjærtegn, en klem, en god handling. Ta vare på alt, vi lever ikke for evig. I dag var det ikke bare noe vi så på film…