soseductive

Nå er det lenge siden jeg har ‘blogget’. Har rett og slett ikke hatt den rette ‘feelingen’ til å gjøre det, kanskje fordi jeg ikke har noe å syte over. Mye har skjedd, jeg er mer positiv enn noen sinne før. Har endelig begynt å forstå livet mer, og hvorfor det er så viktig å nekte negative tanker adgang til hodet mitt. Det hjelper så på når det er en snill og blid stemme som snakker når jeg ser meg selv i speilet og vil si fæle ting. Den slemme stemmen blir ikke hørt da. Smilet jeg ser gjør også godt. Selv om jeg ikke alltid føler meg like happy, strekker jeg likevel armene opp i været og roper: YESS!! Klapper meg  på skulderen. Da er det ikke så lett og tråkke på meg selv. Nå er det nok, jeg har lagt et helt liv med skuffelser og sorger bak meg. Fortiden kan jeg ikke endre uansett. Men jeg kan planlegge fremtiden min og bli flinkere til å sette pris på de små ting i livet. Være snill og god med alle sammen, både dyr og mennesker. Slutte med å dømme mennesker jeg ikke kjenner. Alle har en historie.

Jeg har fått meg en fantastisk flott jobb! Jeg ville bli dyretolk men NAV kunne ikke dekke den utdannelsen, men hvis jeg vil det senere så kan jeg selv betale for den. Så jeg fikk meg praksisplass på en dyrebutikk. For noe herlig! Jeg som ikke har vært ute i arbeid på mange år, har bare gått hjemme og ‘levd’ for kaffebesøkene fra andre som heller ikke hadde jobb. For all del, jeg har trengt denne tiden for jeg er blitt mye sterkere nå. Det er noe som har vokst på meg, jeg tror jammen det er en solid ryggrad?! Jeg er lettere til sinns, tar alt med knusende ro, jeg vet jo at alt årner seg på et eller annet vis både for meg og andre. Nedturer kommer, men da er ikke veien lang før det kommer en opptur. Jeg har nok bare brukt lang tid på å modnes tror jeg. Men nå er jeg klar. Jeg elsker dyr så jeg vet jeg jobber på riktig sted, og jeg er veldig heldig med mine arbeidskolleger. For en flott gjeng! Føler meg så godt mottatt, og jeg kan være helt ærlig om meg selv. Blir jeg sliten så sier jeg i fra at jeg tar en kort pause, og det er helt greit. Jeg tror jeg kommer til å søke på jobb der når praksistiden er over, for en bedre arbeidsplass kunne jeg ikke funnet. Jeg håper bare at kneet er enig. Har dessverre kjent antydning til betennelse igjen, men det får ikke skje! For jeg trives så utrolig godt der. Føler en samhørighet jeg ikke har hatt før på en arbeidsplass. Jeg er kanskje ikke den raskeste på kassa enda, og jeg kan ikke alt om hundebånd og for til katter,  gnagere,  fugler osv, men jeg lærer underveis. Jeg smiler alltid til kundene, og spør om de vil ha noe hjelp til å finne det de trenger. (Selv om jeg ikke alltid KAN hjelpe dem fordi jeg er så ny;). Det er herlig å være sosial flere timer om dagen, smile og le, passe på at dyrene har det bra, kose litt med dem, gi dem litt godis. Jeg føler jeg er travel! Før hadde jeg jo all verden med tid. Men nå er jeg faktisk på jobb om dagene. Jeg håper jeg er godt likt der, både av ansatte og kunder. Og slapp av, jeg skal suge til meg alt av kunnskap om varene vi selger, og om dyrene såklart. Blir nok bedre etterhvert.

Nå når jeg skriver dette, er jeg glad og lykkelig. Har opplevd mye i den siste tiden. Til og med opptrådt på nattåpent med magedansingen min! Det er en deilig følelse, at jeg mestrer. Jeg håper bare jeg klarer å holde på den, og det har jeg store planer om å gjøre.