soseductive

Ja, for det er DA det skjer, alt sammen. Enten blir vi utslettet fra jordas overflate, altså verden går under, eller så går vi inn i en ny bevissthet. Vi ‘wake up and smell the coffee’. Jeg satser på det siste. At menneskeheten skal forbedres og at alt det negative er på vei vekk. Det hadde jo vært kjempebra! Men hvis jorda mot all formodning nå skulle gå under den 21.desember 2012, så må jeg jo for f*en henge i å få gjort alt jeg skal gjøre på et helt liv! PANIKK!!! Hvor skal jeg  begynne da? Jeg må på en rask jordomseiling, ikke så mye tid der, men en uke må holde. Så må jeg få en god karriere, ikke tid til å utdanne meg da, men det blir nok bra uansett. Så må jeg jo skaffe meg mann og barn, jeg skal jo sikkert ikke bare ha ett barn (tror jeg?) så her må vi virkelig henge i. Har jeg i det hele tatt tid til å finne mannen før jeg skal begynne å klemme ut onger? PANIKK!!! I tillegg til alt dette skal man jo ha nyttårsforsetter, og jeg har jo lovet meg selv og bli et nytt og bedre menneske. Kjempe for alle gode saker, gi masse penger til alle organisasjoner.  Så jeg begynner med trening og sunt kosthold. Løper raskt til banken og ber om å få lån til jordomseilingen min (og til alle de gode formålene jeg må støtte). Skal jeg få noe utbytte helsemessig av jordomseilingen burde jeg vel helst ha rodd, da får jeg trent armene godt, og så skal jeg leve på fisk såklart. Men om jeg ror jorda rundt så er jeg ikke ferdig før i år 2014, og da er det jo ingen jordklode å seile på? Nok en gang; PANIKK!!!

Eller, jeg kan gå inn i det nye året helt rolig og avbalansert. Ingen grunn til stress eller panikk. Jeg kan jo sikkert trene mer og spise sunnere, men det tar jeg i mitt tempo. Skal jo nyte livet også, ikke bare tenke på kropp, kropp og atter kropp. Jeg vil ikke være selvsentrert. Men jeg vil bygge meg selv opp til å komme ut i arbeid igjen, fulltid. Gjøre noe jeg liker. Og, som jeg lovte meg selv i fjor; dyrke mine interesser. Jeg fortsetter der jeg slapp tenker jeg. Om jeg er et godt menneske får andre bedømme, men jeg velger å tro det, siden jeg ikke dreper eller plager andre. Det eneste er at jeg sikkert er blitt litt sær på mine ‘eldre’ dager, men sært er søtt har jeg hørt. Jeg skal fortsette med å være meg selv, den jeg egentlig er. Jeg skal være sprudle-Mette, ikke deppe-Mette, og sprudle-Mette skal ha det gøy, respektere seg selv og andre, vise omsorg og empati. Ha det morsomt med sine venner og glede seg over livet.

Ikke tenke på at det er dette året disse indianerne bestemte at jorda skulle kræsjes i en bergvegg. Kloke var de jo såklart, men jeg tror bare de ikke gadd å lage flere kalender år. Det skjønner jeg godt, må jo ha vært fryktelig slitsomt å ha den jobben. Antar de tok seg ferie og glemte bort hele greia. Dermed står vi her og skjelver i knærne. Lager filmer om jordas siste dager. Skremmer hverandre opp. Da foretrekker jeg og stikke hodet ned i sanden, for jeg vil ikke høre. Jeg har vært til en spåmann, og han så lysere tider for meg med både det ene og det andre (jeg fikk ham selvsagt til å love meg det også), så da velger jeg glatt å tro på ham. Ja, for jeg har virkelig troen på at år 2012 blir et supert år, for svært mange. Jeg tror gode endringer vil skje, i alle fall i meg selv.

Det eneste jeg vet med sikkerthet er at jeg skal ønske det nye året velkommen med mine beste venner, vi skal stå der klare med jublende rop og champis i hånden. Den første dagen i januar forventer jeg nesten at jeg skal bruke på hodepine, store deler av dagen tror jeg da. For vi skal jo feire fra i år og helt til neste år! Nei, folkens, dette blir bra. Det skumle året 2012 får bare være skummelt, dessuten liker jeg jo grøss og thriller. Så kjære 2012; Bring it on!