soseductive

Jeg føler at jeg er blitt født på ny, kommet ut av et vakuum som har holdt meg nede og innesperret i meg selv i mange år. Nå titter jeg ut og ser verden med nye øyne. Jeg er en valp, leken, nysgjerrig, klossete, energisk. Jeg er glad! Har endelig følelsen av komplett lykke, selv uten en partner.

Men så begynner tankene å vandre igjen, jeg undrer så på hvem den personen er, han jeg skal møte en gang, som gjør meg stormende forelsket og full av boblende glede. Jeg blir sittende å tenke på hvordan han ser ut.. Er han høy eller lav? Mørk eller lys? Har han tattoveringer, piercinger? Hva gjør han akkurat i dette øyeblikk, i skrivende stund? Har han husdyr, liker han dyr i det store og hele? Vil han synes at jeg er smågal fordi jeg har tre katter? Hvilken personlighet har han, rolig, vittig, utadvendt, sjenert? Har vi like interesser og meninger? Skal vi redde verden sammen som hippier? Eller faller vi til ro i hverandres armer?

Jeg elsker livet mitt, jeg elsker nåtiden. Men hva er min destinasjon? Hva kan jeg gjøre for meg selv og andre i fremtiden.. Tankene mine har vinger, de flakser rundt omkring i hodet mitt og de formerer seg raskere enn lysets hastighet. Jeg eksperimenterer med meg selv, prøver og finne ut hvem jeg er og hvordan jeg vil være. En dag er jeg ’emo’, kler meg i rødt og svart, i freaky klær, med freaky hårsveis, tar på meg lua mi med ører på, som jeg tror er bare jeg som har her i byen. Jeg liker den stilen, jeg liker at jeg tør å være litt uvanlig. Men jeg vet ikke hva andre synes. De fleste tror sikkert jeg er et snodig lite vesen, og jeg er kanskje det. Meg selv i min egen verden. Andre dager kan jeg være feminin og elegant. Kler meg i pene klær som de fleste godtar. Jeg liker den stilen også, det er meg litt mere avslappet kanskje? Men jeg vil egentlig ikke ‘blend in’. Jeg tør å ta på meg det jeg føler meg vel i, akkurat den dagen. Freaky usikker, freaky sikker. Heks, emo, snill pike, elegant dame, ei som følger med på moten.

Heldigvis dveler jeg ikke lengre over fortiden, den er et annet liv, det livet jeg har levd og som jeg er ferdig med. Jeg har startet på nytt og jeg håper lykkefølelsen varer en god stund, helst for alltid. Følsom som faen ja, tar til tårene og blir rørt ved den minste ting. Nesten så jeg blir litt flau over meg selv iblant, men jeg er jo bare sånn. Et tenkende menneske med mange rare ideer og fantasier. Drømmer om å møte den rette, og helst i morgen tenker jeg, men jeg forsøker og roe de tankene. For det er jo da det skjer? Jeg håper han er snill da, for gjett om jeg har fått min dose med møkkamenn. Ja, jeg skal roe meg ned. Må høre på mine venner. I mens kjører jeg mitt eget løp med min egne sære stil og mitt noe sære sinn. Men tankene vil alltid være der. Vannmann er mitt tegn, og vi er jo drømmere og tenkere. Ti tusen tanker…