soseductive

Lenge har jeg kjent at noe godt kommer, i flere måneder har jeg følt det på kroppen. Det er noe fantastisk i vente. Fuglene kvitrer og måsen roper etter mat. Mennesker og dyr kommer ut av sine huler, ut av sin dvale. De kommer ut for å kjenne duften av oppvåkningen. Trærne reiser seg, strekker på seg, og gjør seg klar til å ta på seg den grønne kappen sin. Duften av alt liv som våkner til gjør oss nysgjerrige, glade, energiske. Denne tiden av året er magisk. Hvis du stopper opp og lytter, kan du høre noen av dyrene som planlegger et hjem, et reir, en ny og ren hule som skal bli  tryggheten for dem selv og barna de skal få snart. Dette er tiden for oss alle til å la det gamle gå, slutte å dvele på fortid, begynne å leve i nuet. Vi er her og nå, ikke der og da. Våren gir alle vesener en ny sjanse til å starte på nytt, slik at vi gleder oss ekstra mye til å høre gjøken. For når vi hører den kan vi gå barbeint. Om vi er heldige og stiller oss under gjøkens tre, så kan vi få et ønske oppfylt. Da er det sommer.

Jeg har allerede vært våken en stund, men jeg blir likevel var over alt som foregår rundt meg. En løvetann i veikanten smiler til meg, den lover at snart kommer resten av dens familie, og da blir det enda vakrere. Jeg kjenner at jeg vil mer enn å bare stå der å observere, jeg vil utforske. Så jeg tusler rundt på fine steder, øynene mine får hvile seg på naturens oppvåkning og magi. En følelse av frihet. Ingen vonde tanker, bare gode.

Jeg gleder meg virkelig, jeg er lykkelig. Jeg har mye i vente i denne tiden fremover. Endelig skal jeg atter en gang få reise langt, og lenger enn langt. Til et fremmed land, som ikke er så fremmed for meg. Jeg vet hva som venter meg der, jeg vet hvorfor jeg blir så glad når jeg tenker på det. En hel måned skal jeg få være der. Dra på nye eventyr sammen med mennesker jeg ikke har møtt før. Men jeg vet vi utvikler sterke bånd på den tiden vi skal tilbringe der. Mennesker med store smerter, stive ledd, vonde rygger. Mennesker med krykker eller rullestol. Vi skal dra derfra med lette, lykkelige skritt. Ingen sitter i rullestol på vei hjem. Krykkene ligger i kofferten. Vårt opphold der blir faktisk magisk. Det er en helbredende tur, både for kropp og sjel. Kroppen skal få vise styrke, vise at den kan mer enn nå. Tyrkere som jobber hardt for å hjelpe oss som er syke, til å dra derfra friskere. De vil virkelig det beste for oss.

Jeg gleder meg til å se kjente fjes der igjen. Spent på hvem jeg skal reise sammen med, hva slags personale som er der nå. Jeg gleder meg til å klemme gamle kjente, vandre på strendene, kjenne solen og varmens kjærtegn på huden min. Jeg gleder meg til å gå på markeder, se på folkevrimmelen der, høre tyrkere rope ut pris på sine varer, kunder som pruter. Jeg finner meg noe som jeg kan bruke til magedansingen min, det gjør jeg alltid. Eller en gave til en kjær. Så mye spennende, mange rare lukter, mange nye opplevelser.

Det er trygt å kjenne våren på kroppen, da vet jeg at vi har gjort oss ferdige med Kong Vinter alle sammen. Sommeren er på vei, og hun har med seg varme og glede, lys og latter. Det er så godt og vite, trygt. Ingen kulde på en liten stund nå.

Jeg smiler ofte for meg selv, tenker på at jeg gleder meg til så mye. Gleder meg til steder jeg skal til, både i innland og i utland. En minneverdig tid, en herlig sommer. Jeg ser fremover nå. Ikke bakover. Jeg skal ikke snu igjen for jeg vet at jeg har endret meg. Jeg skal ikke inn i mørket igjen, selv om en ny høst og en ny vinter kommer om en lang stund. Det er lyst selv om det er mørkt. Her og nå, her jeg sitter og skriver, i dette minuttet, føler jeg bare glede og iver etter å få begynne på en ny dag. Sånn er det faktisk hver dag, jeg er fri, jeg kjenner endelig på den beste følelsen; friheten…