soseductive

Nå sitter jeg her og titter ut av vinduet mitt i stua, og da ser jeg på den vakre månen. Den er halv… Voksende. Så nydelig den er! Jeg blir helt bergtatt av den. Da drømmer jeg meg langt vekk, inn i mystikkens og magiens verden, der ALT er mulig. Ja, den verden er svært lik Avatar-filmen. Jeg tror det må finnes noe mer enn bare dette firkantete livet jeg lever nå.

Jeg kjøpte meg en fin leilighet, og en regnfull og våt dag i august flyttet jeg inn. Trodde den skulle bli mitt nye liv! Den ble jo det, men ikke på den måten jeg hadde håpet på. Hele tiden har det vært noe… Nå mistrives jeg her. Det blir aldri ordentlig varmt her, uansett hvor mye jeg fyrer. Jeg har ikke lyst til å rydde og gjøre det koselig her, jeg vil ikke invitere venner eller familie på besøk for å vise frem herligheten, jeg vil ikke være her!! Jeg er ikke kommet ‘hjem’ enda, det er det jeg føler. Den følelsen er vond. Så jeg tenker på alle fluktmuligheter… Hvordan komme seg vekk herfra da? Skal jeg rømme fra problemene, eller stå fast her og kjempe? Hvor mye krefter må jeg bruke for å elske mitt ‘hjem’?

Så, når jeg sitter her og ser ut av vinduet mitt, og blir bergtatt av månen, halvmånen, skulle jeg ønske jeg var et helt annet sted enn det jeg er nå. Kanskje jeg kommer til å trives bedre her etterhvert, hvem vet. Men jeg tviler… Bare vet at jeg ikke er hjemme nå. Kanskje jeg skulle flyttet til et annet sted, leid ut leiligheten min, eller solgt den..? Så kan jeg sitte et annet sted hvor jeg føler meg hjemme, og titte opp på halvmånen i fra vinduet mitt….