soseductive

I de siste dagene har jeg kommet meg mer og mer ut av den tunge, døsige vinterdvalen. Jeg føler meg mer glad og energisk, og jeg smiler mer enn før. For en fantastisk følelse! Selv om været sier at det slettes ikke er vår enda, så vet jeg at den er i anmarsj. I hele vinter har jeg vært i mitt lune hi, følt både frustrasjon, sorg og sinne. Skrevet ned mine dystre følelser, analysert dem, og forsøkt og bli kvitt dem på alle mulige måter. Det er akkurat som om sjelen min har vært på en lengre ferie fra kroppen. Jeg har ikke vært helt tilstede.

Men nå er jeg på bedringens vei. Det virker i alle fall slik. Sjelen kommer tilbake til legemet sitt, skallet er ikke tomt lengre. Jeg gjør hiet mitt klar til våren, pynter med lyse vakre farger, renser lufta for all negativ energi som klebrig har satt seg i veggene. Åpner vinduet og slipper inn lyset. Sakte men sikkert, fra topp til tå, kjenner jeg varmen spre seg i kroppen. Den lune og trygge varmen som sier at noe godt er i vente. Kong vinter gir opp og slipper taket i meg. For selv om det er enda en liten stund til han drar for denne gangen, så vet jeg i mitt hjerte at jeg ikke fryser lengre. Jeg har funnet min indre styrke, og jeg bruker den godt nå. Ensomhetsfølelsen er ikke så voldsom mer, for jeg vet at jeg ikke er alene.

Alle bekymringer og hindringer blir litt lettere og takle, jeg vet jeg klarer meg. I stedet for å bli mer usikker og lei meg, så tenker jeg at jeg kan klare alt hvis jeg bare vil. Jeg håper så inderlig denne følelsen vil vare for den er så utrolig god og betryggende. Jeg fryder meg over tanken på at det magiske regnet og den varme solen snart skal skylle bort vinteren for noen måneder.

Akkurat nå ønsker jeg bare at regnet skal komme høljende ned slik at jeg kan gå ut og la regndråpene vaske bort siste rest av Kong Vinter. Få vasket bort de mørke flekkene vinteren har påført meg. Jeg gleder meg til å danse i regnet, danse i solen, danse for å bringe varmere tider tilbake.  For nå har jeg kjent et lite hint av vår i luften…