Tanker som kverner…
7 april 2010 by soseductive
Så mange drømmer, så mange begrensninger. Eller er det virkelig så mange begrensninger? Jeg vil se mulighetene istedet! Da blir alt mye bedre… Vi er altfor opptatt av hva vi kan og ikke kan gjøre. Nei! Ikke dra dit eller dit, det koster for mye, det og det kan skje… Hva svarer jeg da? Jo: SKJITSNAKK!! Folk har da vel reist verden rundt uten så mye som en 50-øring Alt er mulig! Lars Monsen tar med seg handikappede på tur land og strand i ulendt terreng. Det er jo ikke mulig? Jo! Alt er mulig hvis man bare tør. Jeg klarer ikke legge meg om nettene, sitter bare og tenker på hva jeg skal gjøre fremover. Hva kommer til å skje til høsten? Skal jeg flytte til Trondheim? Pappa sier at det bare blir tull… Det sårer meg litt. Men jeg må gjøre det JEG vil. Må bare finne ut av hva det er.
Om jeg flytter så kommer jeg til å savne alle mine kjære her i Rana. Min familie, mamma, pappa, tantebarn, brødre… Og ikke minst mine herlige venner som betyr like mye som familien. Jeg elsker dere alle! Jeg bare føler at jeg vil videre i livet, er lei av å sitte her og tenke. Alt står stille samtidig som tiden går… Jeg blir så umotivert av folk som har sine negative meninger, men så oppstemt av dem som gir meg gode råd og ‘backer’ meg opp! Min aller største drøm og lengsel er såklart og finne den ‘rette’ og slå meg til ro med, eller oppleve verden med. Men før det, må jeg finne roen i meg selv, akkseptere den jeg er og bli glad i meg selv. Jeg jobber med saken… tror jeg. En god venn av meg pleide å si: ‘det ordner seg alltid, uansett’. Det er helt sant.
Så, til dere som virkelig gidder å sitte der og lese min blogg, så kan jeg si at Mette er i tenkeboksen, og hun leter etter seg selv og sin virkelige jeg. Litt redd er jeg også, for fremtiden. Tenk om det ikke er noe der ute for meg? Det er den negative Mette.. Hun skal vi kaste i søpla, sånn etterhvert. Men jeg kjenner at jeg er på vei mot noe godt, noe som vil forandre mitt liv. Brikkene faller på plass, sakte men sikkert. Alt har en mening. Jeg vet hva jeg vil, men hvordan vet jeg ikke enda. Det gjenstår og se, det blir min utfordring. Har lyst til og åpne min egen lille butikk med masse spennende rare ting i, kanskje det blir, eller kanskje ikke.
Ja, tankene mine kverner voldsomt mye rundt i hodet mitt for tiden. Jeg er i gang!