Beskyttende engel…
12 april 2011 by soseductive
I natt drømte jeg så rart. Har ikke drømt noe på lenge og håpet på en herlig drøm denne natta. Men jeg var urolig og redd, så masse makabert som gjorde meg uvel. Døde mennesker sto opp fra sin grav og ville drepe meg, jeg kjente den forferdelige stanken av død og forråtnede lik. Med ett ble jeg var om at jeg bare drømte og at dette ikke var virkelig. Fikk for meg at jeg måtte kalle på deg, si ditt navn, ditt hele og fulle navn, og be deg komme og være nær meg, gi meg trøst.
Så der lå jeg i en seng, (eller var det på bakken?), og hvisket ditt navn. Først bare fornavnet ditt. Jeg hvisket flere ganger, bare ditt fornavn. Til slutt lå jeg der og sa hele ditt navn, jeg hvisket ikke, jeg ropte ikke. Jeg bare påkalte deg, din sjel. Ba deg komme til meg og være nær meg. Gi meg trygghet og ro. Flere ganger sa jeg ditt navn, ba deg være så snill om å komme til meg, men ikke på en skremmende og brutal måte. Bare forsiktig slik at jeg visste du var her. Jeg var litt redd. Redd for hva som kom til å skje, eller om jeg kom til å merke noe i det store og hele.
Jeg kjente tårene presse på og håpet svinne i det jeg følte et lite nærvær. Noen som strøk meg forsiktig på kinnet? Jeg var usikker og ba deg gi meg et klarere tegn, hvis det var deg. Så kjente jeg en liten vind mot hodet, men jeg ba deg være enda mer tydelig. Med ett var det som om noe løftet meg sakte opp, kroppen bare reiste seg av seg selv ute at jeg gjorde noe. Jeg visste det var deg og kjente jeg ble rørt og lykkelig, men samtidig litt skremt over denne underlige følelsen. Til slutt sto jeg helt oppreist, og armene mine løftet seg automatisk rett ut, akkurat som om jeg hadde båret tungt og fikk melkesyre i dem. Armene mine strakte seg ut akkurat som om jeg var klar til å gi noen en klem. Da visste jeg inni mitt hjerte at det var deg. Jeg kjente ikke at jeg tok rundt noen men likevel var det noe der som fikk armene mine til å føle at de hvilte på noe, at jeg på en måte holdt rundt en person som var omtrent på min høyde. Jeg fikk tårer i øynene av glede. Du hadde hørt meg, hørt min lille bønn om at du måtte komme. Og med alle dine krefter hadde du tatt deg turen til meg i drømme, og gitt meg det jeg aller mest trengte. Et tegn fra deg, fra himmelen. Et tegn på at du fortsatt er der og våker over oss, passer på. Tusen takk for at du hilste fra bestemor og bestefar. Du rakk og fortelle meg at dere alle hadde det bra der oppe og at jeg ikke måtte bekymre meg. Tusen takk for at du er der, vår kjære lille beskyttende engel…
Liker
Takk for en interessant blogg